Del 1: seminar
Synliggjøringsprosjekt
Mo i Rana er kjent som industribyen. Hele fortellingen om byen sirkler rundt gruve og tungindustriens betydning for bydannelsen og kulturen som har oppstått der. Men Mo ligger midt i et gammelt samisk område, Raanen, med lange tradisjoner, kultur og historie. Disse fortellingene er mer eller mindre forsvunnet fra overfaten. De er ikke en del av byens identitet i dag. Raanen vuodna er et kunstprosjekt for synliggjøring av den samiske historien. I dagene 8.-10. november 2018 ble ulike foredragsholdere invitert til å belyse ulike sider ved Raanens historie og framtid på Folkebiblioteket i Mo i Rana.
Den 8. november 2018 kom Professor Emeritus Bjørg Evjen fra UiT – Norges arktiske universitet og museumsleder ved Várdobáiki, Marit Myrvoll, for å holde foredrag. De er redaktører for fag-boka “Från kust til kyst – Áhpegáttest áhpegáddáj” som omhandler pitesamisk historie, kultur og språk. Pitesamisk område er på norsk side like nord for Raanen.
Bjørg Evjen er professor emeritus og forsker ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi. Hun var koordinator for Indigenous studies ved senter for samiske studier fra 2007-2014. Hennes forskningsfeltfelt er samisk historie – og særlig lulesamisk område, lokalhistorie, kvinnehistorie, forskningshistorie, polarhistorie og arbeids- og industrihistorie. Hun har blant annet forsket på etniske relasjoner i nordre Nordland.
Den 9. november holdt fylkesbibliotekar Morten Olsen Haugen fra Trøndelag en wikipediaworkshop, sammen med Sire K. Gaski fra samisk bibliografi ved Nasjonalbiblioteket.
Hvordan kan vi legge inn samisk informasjon med kildeopplysninger – for på denne måten å synliggjøre historien digitalt? Haugen har holdt mange Wikipedia workshop og er fast bidragsyter til det digitale og demokratiske leksikonet. Han er også bidragsyter til Store Norske leksikon på nett – i tillegg er han utgiver av barnebøker på sørsamisk.
Lørdag den 10.november fortsatte programmet med flere foredrag.
Ada Einmo er frilans koregraf og sceneinstruktør. Hun var i en årrekke leder for Åarjelsaemien teatere, som har hovedsete i Mo i Rana. Hennes siste produksjon er “To Sea or not to See” m/ Johan Sara Jr og ”The Other” vist iChandigarh, India.(2017) Hun har gjort koreografier for Beaivvas Natiunala Sámi Teáther, Nordland Teater og Nord-Trøndelag Teater. Hun har bl.a. bidratt til “Teater og scenekunst som aktører i identitets og nasjonsbygging”. Til Raanen vuodna bidro hun med en lectureperformance til Raanen.
Roy Kappfjell er bosatt i Mo i Rana og ansatt ved Elkem. Han har samisk kulturkunnskap fra UiT, hvor han også var vitenskapelig assistent for et større pitesamisk prosjekt under ledelse av Sven D.Hedman (2010-2013). Han er engasjert i å registrere samiske kulturminner i nærområdene, og har deltatt i flere prosjekt, som Saemieh Saepmesne (2008-2011) og Sørsamer- landskap og historie (2012-2014) ved Saemien sijte.
Leif Elsvatn er historiker som har arbeidet spesielt med samisk historie og lokalhistorie. Han har vært Sametingsrepresentant, leder for Sijti Jarnge og sittet i en rekke styrer og utvalg. Han har blant annet gitt ut “Sørsamer forteller”, diverse bygdebøker og publikasjoner på samiske stedsnavn på Helgeland. I 2015 fikk han Hattfjelldals kulturpris. Han snakket om samisk historie i Rana-området.
Håkon Hermanstrand er historiker med et pågående phd prosjekt ved Nord universitet, med utgangspunkt i samiske bygsler i Vapsten/Vefsn. Han har fra før hovedfag i sørsamisk historie ved NTNU og har arbeidet med sørsamisk historie ved Saemien sijte og Sijti Jarnge. Han har vært fagansvarlig for Samisk kultur og historiefag ved Høgskolen i NT, skrevet bok om Røyrviks historie mm. Hermanstrand er oppnevnt i Stortingets sannhets- og granskingskommisjon av fornorskningspolitikken. Han snakket om kystsamisk bosetting på Helgeland på 1700-tallet.
Lena Kappfjell er universitetslektor ved UiT i samisk kultur og litteratur. Hun har en phd om samisk estetisk terminologi. Hun har oversatt til -og gitt ut en rekke skrifter om samisk litteratur på sørsamisk. Hun har i i tillegg undervist bl.a. ved Nord universitet, OsloMet og vært gjesteforeleser ved University of Wisconsin og Univsersity of Minneapolis. Hun snakket om stedsnavn og mytenes betydning med utgangspunkt i Byrkije/Børgefjell.
Harald Gaski er professor i samisk kultur og litteratur ved UiT – Norges arktiske universitet, og en av landets fremste urfolksforskere. Gaski har skrevet og redigert flere bøker om samisk kultur og litteratur på både samisk, norsk og engelsk. Han er en svært ettertraktet foredragsholder både i inn- og utland. Gaski har flere forskningsopphold bak seg ved utenlandske universiteter både i USA, New Zealand og Australia. Han snakket om det samiske i et indigenistisk (lokalt), et nasjonalt og et kosmopolitisk perspektiv, med eksempler fra Mo-området