NAVNET RAANEN VUODNA
Raanen vuodna betyr Ranfjorden/Ranbygden på umesamisk. Raane betyr grønn og kan henvise til et lunt og frodig område. På satelittbilder kan man se at særskilt de indre deler av Ranafjorden er helt konkret grønn, fordi det er forholdsvis grunt. I tillegg renner det iskaldt og grønnlig vann fra Svartisen ned elven og ut i fjorden. De indre deler av Ranfjorden ligger som en lun og frodig krok, beskyttet av fjell på alle sider. Vuodna betyr både bygd og fjord på umesamisk. Kanskje var det fordi de første faste bosetninger lå i og rundt fjordene? Raanen vuodna er et synliggjøringsprosjekt om samisk kultur, historie, landskap og identitet for Rana. Den samiske historien er ikke helt borte i Rana, men den er ikke en tydelig del av byen og områdets identitet i dag.
NORDNORSK KUNSTNERSENTER
Nordnorsk kunstnersenter (NNKS) inviterte kunstneren Sissel M Bergh til å lage et kunstprosjekt med utgangspunkt i samisk tilstedeværelse og historie – for Mo i Rana i løpet av 2018/2019.
NNKS har mellom 2017 – 2019 hatt Mo i Rana som et fokusområde og iløpet av tidsperioden produsert fire kunstprosjekter parallellt med presentasjonsserien Kunstens plass på Mo.
FØRSTE DEL – SEMINAR 8-10.november 2018
Første del av Raanen vuodna var i form av et seminar 8-10.november 2018, som belyste ulike sider av samisk kultur, landskap og historie for Rana-området og tilknytningen til kysten og øyene, samt innlandet over kjølen. Del 2 ble til i 2019 og består av et skiltingsprosjekt: I hele Ranområdet skal hendelser, steder, stedsnavn, personer, myter, hellige steder og kulturminner skiltes.
STEDSIDENTITET
Samisk kultur, historie og filosofi er til nå i liten grad del av byen Mo i Ranas selvforståelse og fortellinger. I de tidligste fortellingene som formidles om Mo, trekkes stedet frem som et viktig handelssentrum, hvor utveksling av varer mellom tilreisende samer og handelsfolk tok til i et yrende folkeliv. Meyerfamilien sto i sentrum for denne handelen, og deres tilstedeværelse på Mo er fortsatt synlig gjennom det sentralt beliggende gamle hotellet Meyergården, samt bygget som er modellen for norske kjøpesentere, Amfi på Mo. I dagens Mo i Rana gjelder industrihistorien som den dominerende fortellingen som har virket samlende på byen. Det fortelles om modernitetens inntog, industrialiseringen med vannkraft og gruvedrift og alle de tilreisende som kom fra fjern og nær for å arbeide i industrien.
Det er samtidig slik at Mo i Rana ligger midt i Raane, et eldgammelt samisk område med lange tradisjoner, som strekker seg opp til Svartisen og sør til Reevhtse/Røssvatnet, ut til kysten og langt inn i Sverige. Den samiske historien i Ran-området er ikke helt ukjent. Det er skrevet en god del lokalhistorie, og det finnes ganske mange historiske kilder. I tillegg er det gjort omfattende registreringer av boplasser og anlegg i tilknytning til reindrift m.m. Blant annet gjort av Tormod Steen ved Helgeland Museum, avdeling Rana i samarbeid med Toamma Bientie. Og ved arkeolog Sven-Donald Hedman i samarbeid med Roy Kappfjell. I Raane finnes mange hellige landskap som har hatt og fortsatt har sterk betydning for den samiske befolkningen, og som har blitt adoptert av andre innflyttere på et tidlig tidspunkt. I tillegg er det godt kjent at den første kirken på Mo ble finansiert av Ranens samer etter press fra den dansk-norske misjonen ved misjonær Thomas von Westen.
DEN FJERDE STØRSTE SAMISKE BYEN
Mo i Rana er den fjerde største samiske byen og det tredje største område for reindrift i Norge. Det finnes tre reinbeitedistrikt innen grensen for Rana kommune: Saltfjellet reinbeitedistrikt i nordøst, Hestmona og Strandtindende i nordvest, samt Ildgruben reinbeitedistrikt i sørøst. Reinbeitedistriktene mot grensen har også vinterbeite inne på svensk side av grensen og omvendt.
En mindre påaktet side er at bygdehistoriene er full av antydninger til samisk kultur blant småbønder, båtbyggere, fiskere og fangstmenn. I tillegg fortelles det at blivende industriarbeiderne «grov ned kommagene» når de kom til bygrensen: For å tre inn i og tilpasse seg «moderniteten», ble samisk kultur og identitet skjult.
På første befaring i mars 2018 ble det opprettet kontakt med en del personer i det samiske nettverket i byen. Siden den gang har disse initiert en ny sameforening, Raanen saemieh, som per i dag har 100 medlemmer. Det finnes mye velvilje overfor samisk kultur i Mo i Rana, men samiske problemstillinger er lite synlige. Med skiltingsprosjektet vil aspekter ved samisk og felles historie synliggjøres og kunne bli en del av befolkningens bevissthet.
ANDRE DEL AV PROSJEKTET
Raanen vuodna del 2 består idag av 37 skilt.
Hendelser, arkivfunn, hendelserm stedsnavn, personer, myter, naturbruk, dialektord, kulturminner og folkeminner knyttet til samisk tilstedeværelse, kultur og historie er skiltet over et stort område fra Ranfjorden til Polarsirkelen. Skiltene er basert på informasjon fra enkeltpersoner, artikler og notater som er blitt gitt til prosjektet. Bokserien for lokalhistorie: Årbok for Rana med omliggende strøk – utgitt av Historielaget i Rana, har vært en flittig brukt referansekilde.. Andre viktige skrifter er Anne Severinsens bidrag fra Nordland til NOU-2007: Samerettsutvalget II- i tillegg til årbok for Helgeland-serien, utgitt av Helgeland historielag m. flere.
Raanen vuodna har blitt til i samarbeid med Rana kommune, Statens vegvesen, Utskarpen grunneierlag og Raanen saemieh. Under første del av Raanen vuodna, som var et seminar over tre dager på folkebiblioteket på Mo, arrangerte Raanen saemieh en festmiddag for alle. Både ordfører i Rana, Geir Waage, og plenumsleder ved Sametinget, Tom Sottinen, var til stede. Det er i utgangspunktet stor velvilje til prosjektet, og interessen for seminaret var svært stor. Det deltok rundt 200 personer tilsammen over de tre dagene.
Basert i budsjettet vi har hatt til rådighet består Raanen Vuodna idag av 37 skilt. Prosjektet ønsker å på sikt få skiltene presentert på denne websiden oversatt til både sør-samisk og engelsk.
TAKK
Takk til Herzens minnefond som bidro med støtte til prosjektets nettside, som Daniel Jahrø Jensen har laget. Takk også til Ada Einmo som har bidratt med overnatting og rekogniseringshjelp mm. I tillegg vil vi takke Fransisca Kappfjell Herbst og Mads Utstrand som har bidratt med å sette opp skilt på skoler i kommunen! Takk også til Utskarpen bygdelag som tok imot 5 skilt for oppsett rundt om i Utskarpen. Takk til Storli camping, Stjernen sølvsmie, Krokstrand camping og Umbukta fjellstue som alle tok i mot skilt. Takk til Elin Loftfjell som tok i mot og satte opp skilt på Sjonfjellet. Takk til Toamma Bientie, Else Lifjell, Tom Lifjell, Roy Kappfjell, Trond Møllersen, Sissel Lillebjerka ved Helgeland museum Hemnes, med mange flere (!) for innspill og informasjon.